"De som lager utskårne bilder, er ingenting. Deres kjære guder er til ingen nytte. De som gir dem vitnesbyrd, ser ikke og skjønner ikke, derfor skal de bli til skamme. Hvem har laget en gud og har støpt et bilde? Til ingen nytte er det. Se, alle de som holder seg til det, skal bli til skamme. Mestrene selv er jo mennesker. La dem samle seg alle sammen, la dem tre fram! De skal alle bli grepet av frykt, og de skal bli til skamme alle sammen.
Smeden bruker meiselen og arbeider ved kullilden. Han former bildet med hammer, han arbeider på det med sin kraftige arm. Han blir sulten og kraftløs under arbeidet, han drikker ikke vann og blir slapp.
Treskjæreren spenner ut en målesnor, risser av med en stift, bearbeider treet med kniv og risser av med passer, og han lager det til som bildet av en mann, som en prektig menneskeskikkelse, til å bo i et hus. Han feller sedertrær, han tar steineik eller eik, velger seg ut ett blant skogens trær. Han planter furu, og regnet får den til å vokse. Så tjener treet mennesket til brensel. Han tar av det og varmer seg med det. Han fyrer også og baker brød med det. Han gjør også en gud av det, som han tilber. Han gjør et utskåret bilde av det, som han faller ned for. Halvdelen av det brenner han opp med ild. Med den ene halvdelen lager han til det kjøttet han skal ete, han steker en stek og metter seg. Han varmer seg også og sier: Å! Jeg er blitt varm, jeg kjenner ilden! Resten av det gjør han til en gud, til sitt utskårne bilde. Han faller ned for det og tilber det. Han ber til det og sier: Frels meg, for du er min gud!
De skjønner ingenting og forstår ingenting. For han har klint deres øyne til, så de ikke ser. Han har forherdet deres hjerter, så de ikke forstår. Han tar seg det ikke til hjerte, og han har ikke klokskap og forstand nok til å si: Halvdelen av det har jeg brent opp med ild, jeg har også bakt brød over glørne på det, jeg steker kjøtt og eter - og resten av det skulle jeg gjøre til en styggedom! Jeg skulle falle ned for en trekubbe!
Han nærer seg på aske. Et bedratt hjerte har ført ham vill, og han redder ikke sin sjel. Han sier ikke: Er det ikke løgn det jeg har i min høyre hånd?" (Jes 44:9-20).
Du har nettopp lest en historie om den mest utrolige blindhet i hele Guds Ord. Her er en frafallen sønn av Israel som hogger ned et tre, legger deler av det på ilden hvor han koker maten, og former resten ti len avgud og kaller den sin gud! Hvordan kan et intelligent menneske være så blind, så uvitende, så uten dømmekraft?
Det var på grunn av noe Gud gjorde mot denne mannen. Gud klinte til øynene hans så han ikke lenger kunne forstå eller bedømme. Denne mannen næret seg på aske, øynene hans var blinde og hjertet var bedratt. Han var en levende løgn, han så ingen grunn til hjelp, intet behov for utfrielse - fordi han var ikke klar over sin stakkarslige stilling.
Vi betrakter denne hodeløse mannen og ser en blindhet vi ikke fatter. Men Gud sa også at ingen er mer blinde enn noen av Hans egne tjenere:
"Dere døve, hør! Og dere blinde, lukk øynene opp og se! Hvem er blind uten min tjener og døv som den budbæreren jeg sender? Hvem er blind som min fortrolige venn, blind som Herrens tjener? Du har sett mye, men du tar ikke vare på det. Han har åpne ører, men han hører ikke. Det er Herrens vilje å gjøre loven stor og herlig for sin rettferdighets skyld. Men det er et røvet og plyndret folk. De ligger alle sammen bundet i huler og gjemt i fengsler. De ble røvet, og ingen reddet dem. De ble plyndret, og ingen sa: Gi tilbake! Hvem iblant dere vil heretter vende øret til dette, gi akt og høre på det? Hvem har overgitt Jakob til plyndring og Israel til røvere? Var det ikke Herren, han som vi syndet imot? På hans veier ville de ikke gå, og de ville ikke høre på hans lov. Så utøste han over dem sin brennende vrede og en veldig krig. Den satte dem i brann rundt omkring, men de forstod det ikke. Den brente dem, men de la det ikke på hjerte." (Jes 42:18-25).
Jesaja beskriver tilstanden i guds hus i dag! Det finnes nesten ingen dømmekraft igjen! Hør profeten igjen: "Min budbærer - Min budbærer som jeg sendte - BLIND!" Han sier: "Du ser mange ting. (Du løper fra den ene konferansen til den andre. Du leser utallige bøker. Du hører så mye om sannhet og åpenbaring, men det forvandler ikke ditt liv.) Men du ser det ikke!"
Guds folk blir plyndret og ranet av veldige lærdoms vinder og bølger. Demoners lærdommer har fanget mengder i fortvilelsens huler og fengsler. Nyomvendte blir bytte for nye lærdommer og blir Satans krigsbytte.
Det er så få ledere som har tilstrekkelig med dømmekraft til å si "Nok! Dette er galt." Det er så få som roper ut "Gi dem tilbake!" Så få som har nok guddommelig visdom og forstand til å utfri de fangne og bedratte.
Hvor kom denne blindheten i Guds tjenere fra? Det er synd i hyrdenes hjerter og synd i livet til de troende som forårsaker denne dømmekraftens hungersnød i guds hus. Jesaja sa: "De var ikke villige til å vandre på Hans veier eller lyde Hans lov."
Johannes profeterer om en siste dagers Laodikea-kirke som er helt blind uten å være klar over det: "Fordi du sier: Jeg er rik, jeg har overflod og har ingen nød - og du vet ikke at du er ussel og ynkelig og fattig og blind og naken" (Åp 3:17).
Verden berører og besmitter nesten alt i Guds hus og få blir urolige av det. Hvorfor? Jesaja sier: "Den satte dem i brann rundt omkring, men de forstod det ikke. Den brente dem, men de la det ikke på hjerte." (Jes 42:25).
Vi lærer å rettferdiggjære våre synder og tilpasse oss dem. Koreografert dans i mange karismatiske kirker i dag ser så nytt og uskyldig ut, men nå, på noen områder ender det opp med dans på lokalet lørdags kveld - sponset av menigheten. Det er enda et steg i den blinde snublingen mot verden. En appetitt for fornøyelser blir ruget ut blant Guds folk midt inne i det hellige rom. Spontan dans i Ånden kan være et vidunderlig lovprisningsoffer, men innøvd dans i Guds hus smaker av kjødelig manipulering.
Bokstavelig talt tusener av pastorer og kristne lekfolk har kjøpt satellittantenner som nå har muligheten til å ta inn pornografi fra Playboy-liknende satellitt kanaler. Guds menn i stadig større antall står i prekestolen og preker en Hellig Guds rettferdighet, og sitter deretter foran Satans onde avgud og drikker inn porno som er ødeleggende for sjelen.
Hvem er i stand til å se at Satan bruker disse våpnene til å frarøve troende deres tro, til å ødelegge freden, å forstyrre helligheten, å ruinere hjem og ødelegge kristne tjenester? Hvor er hyrdene som roper ut: "Gi oss våre rene hjem tilbake! Gi oss tilbake hjem uten avguder, vold og løsaktighet!"
Et stadig større antall av kristne ektepar drikker nå alkohol, besøker nattklubber og elsker å feste. Du ser dem i Guds hus med sine hender løftet høyt i lovprisning til Herren. Hvilken klapping! Hvilke høye hallelujarop! Hvilken vidunderlig lyd de roper mot Herren! Men de kan ikke lenger bedømme hva som er rett og galt, sanslig eller åndelig. Jesaja advarte:
"Ve dem som kaller det onde godt og det gode ondt, som gjør mørke til lys og lys til mørke, som gjør bittert til søtt og søtt til bittert!" (Jes 5:20).
Det er trist, men det er så få hyrder med nok dømmekraft til å kalle dem tilbake fra deres verdslige lyster. Tragisk nok kommer mange kristne til å falle, de vil gå fortapt fordi uten dømmekraft så vil det bli nesten umulig å overleve den demoniske invasjonen som nå er i ferd med å akselerere. Guds Ord sier:
"Den rettferdige omkommer, og det er ikke noen som legger seg det på hjerte. Fromme menn blir rykket bort uten at noen forstår det." (Jes 57:1).
Hvorfor blir så mange kristne i dag bedratt av den selvsentrerte undervisningen, som tilfredsstiller kjødet? Fordi det ikke lenger er noen forståelse, ingen dømmekraft! Det er en slags gudsfrykt uten kraft, det er så lite av sann hellighet.
"Forferdelige og avskyelige ting skjer i landet. Profetene profeterer løgn, og prestene styrer etter deres råd, og mitt folk vil gjerne ha det slik. Men hva vil dere gjøre når enden på dette kommer?" (Jer 5:30-31).
"Guder i en ny tidsalder" (Gods of a New Age) er en smertelig film som beskriver det hjerteskjærende bedraget av tusener av unge som gir sine sinn og sjeler til indiske guruer. Jeg er rystet over den totale mangel på dømmekraft blant unge i denne nasjonen. Kan det være et resultat av blindheten og mangelen på dømmekraft i kirken? Jesaja sier:
"Israels vektere er blinde alle sammen, de vet intet. Alle sammen er de stumme hunder, som ikke kan gjø. De ligger og drømmer og liker å sove. Ja, grådige hunder er de, de blir aldri mette. De er hyrder som ikke har forstand. Alle sammen har de vendt seg til sin egen vei, hver til sin egen vinning, fra den første til den siste." (Jes 56:10-11).
Denne mangelen på dømmekraft blant Guds folk var den smerten som lå på Jeremias hjerte også. Israels blindhet overveldet ham og han ropte:
"Mitt indre, mitt indre! Jeg skjelver av angst! Å, mitt hjertes vegger! Mitt hjerte bruser i meg, jeg kan ikke tie! For basunlyd, krigsskrik har du hørt, min sjel! Ødeleggelse på ødeleggelse roper de om. Hele landet er ødelagt. Brått er mine telt ødelagt, i et øyeblikk mine teltduker. Hvor lenge skal jeg se banneret? Hvor lenge skal jeg høre basunlyd? Uklokt er mitt folk, meg kjenner de ikke. De er uvettige barn, og uforstandige er de. De er kloke til å gjøre ondt, men å gjøre det gode skjønner de ikke." (Jer 4:19-22).
"Hor og vin og most tar forstanden bort. Mitt folk spør sitt trestykke til råds, og dets kjepp gir det svar. For utuktens ånd har ført dem vill, så de driver hor og går bort fra sin Gud." (Hos 4:11-12).
Les det igjen: "En hors ånd har ledet dem vill, og de har silt horkvinnens rolle og forlatt sin Gud." En Guds mann med hemmelige synder i sitt liv, en ettergivende mann, en sanselig mann vil få sin åndelige forstand klint til! Han er blind og robbet for all åndelig visdom eller kunnskap.
"Dette sier jeg da og vitner i Herren: Vandre ikke lenger slik som hedningene vandrer, som følger sitt tomme sinn. Deres forstand er formørket. De er fremmede for livet i Gud ved den uvitenhet som er i dem fordi de har forherdet sine hjerter. Følelsesløse har de gitt seg over til tøylesløshet, så de lever i all slags urenhet og griskhet." (Ef 4:17-19).
Forherdet, ufølsom og overgitt til sanselighet - og praktiserer all slags urenhet og griskhet!
Timoteus advarer om: "... hykleri av falske lærere, som er brennemerket i sin egen samvittighet." (1Tim 4:2). Dette inkluderer Guds menn som er bedratt av løgnens ånder og demoners lærdommer. De tvesinnede Guds tjenere har ikke lenger noen dømmekraft - men de er bærere av en falsk fred.
"Dette er den paktens ord som Herren bød Moses å gjøre med Israels barn i Moabs land .... La det ikke være hos dere noen mann eller kvinne eller ætt eller stamme som i dag i sitt hjerte vender seg bort fra Herren vår Gud, så han går bort og dyrker disse folks guder! La det ikke være hos dere noen rot som bærer trollbær eller malurt. Ingen må, når han hører dette edsforbundets ord, prise seg lykkelig og tenke at det skal gå ham vel selv om han følger sitt eget hårde hjerte. Da ødelegger han det vannrike land sammen med det tørre." (5M 29:1, 18-19).
Kirken er i denne stund oversvømt av disse opprørets rådgivere.
"Da skal du ikke høre på denne profetens ord eller på ham som hadde drømmen. For Herren din Gud vil bare prøve dere for å kjenne om dere elsker Herren deres Gud av hele deres hjerte og av hele deres sjel. Herren deres Gud skal dere følge. Ham skal dere frykte. Hans røst skal dere høre. Ham skal dere tjene, og ham skal dere holde fast ved. Men profeten eller han som hadde drømmen, skal dø, fordi han har forkynt frafall fra Herren deres Gud, som førte dere ut av landet Egypt og fridde deg ut av trellehuset, og fordi han ville føre deg bort fra den veien som Herren din Gud har befalt deg å vandre på. Slik skal du utrydde det onde hos dere." (5M 13:3-5).
Jeremia delte guds vrede mot disse som rådslo til opprør. Hananja forkynte fred og fremgang når Gud kalte på vrede og dom. Jeremia sa til ham: "Herren har ikke sendt deg, og du har fått dette folket til å sette sin lit til løgn. Derfor sier Herren så: Se, nå sender jeg deg - bort fra jorden! I dette år skal du dø, fordi du har forkynt frafall fra Herren." (Jer 28:15-16).
Guds sanne profeter anklaget hyrdene for blindheten som rådet i Israel. Jeremia tordnet:
"For hyrdene var uforstandige og søkte ikke Herren. Derfor gikk de ikke klokt fram, og hele hjorden ble spredt." (Jer 10:21).
"Gjetere* i mengdevis ødelegger min vingård. De tråkker ned min arvedel. De gjør min herlige arvedel til en øde ørken." (Jer 12:10).
"Ve de hyrder som ødelegger og sprer den hjord jeg vokter, sier Herren." (Jer 23:1).
"Fortapte får var mitt folk. Deres hyrder hadde ført dem vill, til fjellene hadde de drevet dem bort ... de glemte sitt hvilested." (Jer 50:6). Satan går etter hyrdene!
Dersom han kan bedra en eneste hyrde, blinde ham med en eller form for umoral, så vil han frarøve ham enhver form for åndelig dømmekraft, og den mannen vil ende opp med å oppmuntre til opprør fra talerstolen!
Jeg vet det! Jeg var engang en av disse opprørets rådgivere. Jeg tilbød trøst til de som var skilte, fordi på den tiden var mitt eget ekteskap i fare. Jeg kunne ikke vise Guds folk deres synder, fordi det var opprør i min egen sjel.
All denne liberale, sanselige, lettvinte forkynnelsen i dag kommer fra hjertene til hyrder som selv er bundet i synd. Ut fra sine egne hjerter taler de kompromiss. De kan ikke ærlig vise Guds folk deres synder på grunn av synd som er dypt begravd i sine egne hjerter.
Hør Guds Ord:
"Både profet og prest er gudløse. Endog i mitt hus har jeg funnet deres ondskap, sier Herren." (Jer 23:11).
"Derfor sier Herren, hærskarenes Gud, om profetene: Se, jeg gir dem malurt å ete og beskt vann å drikke. For fra profetene i Jerusalem har gudløshet gått ut over hele landet." (Jer 23:15).
"Dine profeter har skuet tomme og dårlige ting for deg. De åpenbarte ikke din misgjerning for å hindre ditt fangenskap, men de forkynte deg tomme og villedende spådommer." (Klag 2:14).
Den Hellige Ånd reiser nå opp en ren, helliggjort rest av hyrder og tjenere som er gitt stor åndelig dømmekraft! De vil lede Guds rest med fornyet forståelse"
Det er slik en sånn tjeneste vil se ut:
"Men de levittiske prestene, Sadoks sønner, som tok vare på det som var å ivareta i min helligdom, da Israels barn forvillet seg bort fra meg, de skal tre nær til meg for å tjene meg, og de skal stå for mitt åsyn og bære fram for meg fett og blod, sier Herren Herren. De skal gå inn i min helligdom, og de skal tre nær til mitt bord for å tjene meg, og de skal ta vare på det jeg vil ha ivaretatt. De skal lære mitt folk å skjelne mellom hellig og vanhellig og forklare dem forskjellen mellom urent og rent." (Esek 44:15-16, 23).
"Rop av strupen, spar ikke! Oppløft din røst som en basun og forkynn for mitt folk dets overtredelse og for Jakobs hus dets synder!" (Jes 58:1).
Guds sanne hyrder har hørt kallet til omvendelse og svarer på det. Jeg fryder meg over de mange brevene som nå strømmer inn til mitt kontor fra pastorer og kristne arbeidere som bekjenner at de har falt ifra og blitt kalde og uten brann og nød i sine hjerter. Nå hungrer de desperat etter sann hellighet og renselse. De ønsker å se en vekkelse som fører rettferdighet med seg i sine menigheter og sine lokalsamfunn.
Sann dømmekraft leder en til å se sin egen personlig synd i hjertet og kaste den ut. Den leder oss også til å se hvor langt bort fra renhetsidealet vi har vandret - og komme oss tilbake til den smale sti.
"Så sier Herren, hærskarenes Gud: Hør ikke på disse profetenes ord når de profeterer for dere! De fyller dere med tomme innbilninger. De bærer fram sitt eget hjertes syner, ikke ord fra Herrens munn.
Igjen og igjen sier de til dem som forakter meg: Herren har sagt: Dere skal ha fred! Og til hver den som følger sitt hårde hjerte, sier de: Det skal ikke komme ulykke over dere. Men hvem av dem har stått i Herrens fortrolige råd, slik at han så og hørte hans ord? Hvem har gitt akt på mitt ord og hørt det? Se, Herrens storm, hans vrede farer ut, en virvlende stormvind. Den virvler over hodet på de ugudelige. Herrens vrede skal ikke vende tilbake før han har utført og fullbyrdet sitt hjertes tanker. I de siste dager skal dere forstå det helt.
Jeg har ikke sendt profetene, likevel løp de. Jeg har ikke talt til dem, likevel profeterte de. Hadde de stått i mitt fortrolige råd, ville de la mitt folk høre mine ord og føre dem tilbake fra deres onde vei og fra deres onde gjerninger." (Jer 23:16-22).