David ba: "Bevar meg, Gud! For jeg tar min tilflukt til deg." (Sal. 16:1). Det hebraiske ordet som David bruker for "bevare" i dette verset er smekkfullt av mening. Det sier i hovedsak "Sett en hekk rundt meg, en vegg av beskyttende torner. Vokt meg og bevar meg. Observer alle mine bevegelser, alle min innganger og mine utganger."
David trodde fullt og helt at Gud bevarer de rettferdige. Og skriften sier at David ble hjulpet og bevart på alle sine veier. Denne velsignede mannen erklærer: "Se, han slumrer ikke og sover ikke, Israels vokter. Herren er din vokter, Herren er din skygge ved din høyre hånd. Solen skal ikke stikke deg om dagen, heller ikke månen om natten. Herren skal bevare deg fra alt ondt, han skal bevare din sjel." (Sal 121:4-7).
Det samme hebraiske ordet for å bevare brukes igjen i dette verset. Enda en gang taler David om Guds guddommelige hekk, den overnaturlige muren av beskyttelse. Han forsikrer oss: "Gud har sitt øye på deg hvor enn du går."
Herren er virkelig med oss alle steder: på jobben, i kirken, når vi handler. Han er med oss i vår bil, på bussen, på undergrunnen. Og hele tiden, sier David, så bevarer Gud oss fra alt ondt. Han bevarer oss fra tyver, gjenger, drapsmenn, voldtektsmenn, terrorister. Han beskytter oss fra miltbrann, kopper, fra alle tenkelige slag biologisk krigføring. Kort sagt så vokter Gud alle målene. Han har lovt å hindre ethvert våpen i å nå hans barn.
Kanskje du har vært bekymret de siste ukene, for et overraskende terroristangrep eller spredning av en dødelig sykdom. Guds ord gir oss sikre løfter selv for disse tingene:
"Herre, fri meg fra onde mennesker, vokt meg for voldsmenn, de som ... hver dag samler seg til strid. De kvesser sin tunge som en slange, ormegift er under deres lepper ... Bevar meg, Herre, for ugudeliges hender ... som legger planer for å få mine føtter til fall! De overmodige har satt skjulte feller for meg, de har spent ut rep og lagt ut garn ved siden av veien, og satt snarer for meg ...
Herre, gi ikke den ugudelige det han trakter etter ... La disse som omgir meg, få over sitt eget hode den ulykke deres lepper volder. Glødende kull skal rystes ut over dem, han skal styrte dem i dype huler, så de ikke skal reise seg igjen. En bakvasker skal ikke bli stående i landet. Med slag på slag skal en jage den mann som gjør ugudelig vold.
Jeg vet at Herren gir den elendige rett, og fører saken for den fattige. Ja, de rettferdige skal prise ditt navn, de oppriktige skal bo for ditt åsyn." (Sal 140:2-14).
I begynnelsen av denne Salmen kaller David på Gud og ber ham om å bevare ham fra voldsmenn. Det ordet som David bruker her for å bevare er forskjellig. Det betyr å beskytte fra det som er skjult, gjemt, hemmelig. Gud sier til oss: "Jeg har dekket hvert område av ditt liv, selv ting du ikke kan se. Du kan visselig hvile i meg."
Tror du at du blir bevart av Herren? Godtar du at han beskytter deg fra planene til stolte, voldelige, onde mennesker? Slike mennesker kan være oppsatt på å ødelegge deg. De kan klekke ut giftige planer mot deg. Men du trenger ikke frykte for noe ond. Som David ber: "Glødende kull skal rystes ut over dem, han skal styrte dem i dype huler, så de ikke skal reise seg igjen." (140:11).
Dersom du har problemer med å godta Guds ønske om å bevare deg, les Salme 37:
"Herren gjør en manns gang stø, og han har velbehag i hans vei. Når han snubler, faller han ikke til jorden, for Herren støtter hans hånd. Jeg har vært ung og blitt gammel, men jeg har ikke sett den rettferdige forlatt eller hans avkom lete etter brød. Hele dagen er han barmhjertig ... og hans etterkommere blir til velsignelse ... For Herren elsker det som er rett. Han forlater ikke sine fromme. Til evig tid blir de bevart ... Herren overgir ham ikke i hans hånd, og lar ham ikke bli dømt når han blir stilt for retten ...
Du skal se at de ugudelige blir utryddet. Jeg så en ugudelig tyrann, han utbredte seg som et grønt tre i sin egen jordbunn. Men han forsvant, og se, han var ikke mer. Jeg lette etter ham, men han var ikke å finne. Gi akt på de ulastelige, og se på den som er oppriktig! For fredens mann har framtid. Men overtrederne går til grunne alle sammen, og de ugudeliges framtid skal avskjæres. De rettferdiges frelse er fra Herren - deres sterke vern i nødens tid. Og Herren hjelper dem ... Han frir dem fra de onde og frelser dem, for de tar sin tilflukt til ham." (Sal 37:23-28, 33-40).
Selv Job i sin nød vitnet om Guds bevarende makt. Jeg har aldri kjent noen person som har stått overfor alt som Job måtte gjennomlide. Denne mannen mistet sin familie, sine eiendeler, sin helse, sitt gode navn. Hvem kan innvende noe når det gjelder en slik manns erfaring? Allikevel kalte Job Gud for "menneskevokter" (Job 7:20). (Fra engelsk: "menneskets beskytter").
Gang på gang har Gud vist seg som en vokter for sitt folk. Men til hvilken hensikt? Hvorfor er Herren så oppsatt på å bevare oss? Vi finner en ledetråd i Mose' ord: "Herren bød oss å holde alle disse lover, og frykte Herren vår Gud, så han kunne holde oss i live, og det kunne gå oss vel alle dager, slik det er gått til denne dag." (5.Mos. 6:24). Moses sa at Gud ga dem budene av en årsak: for å bevare dem og holde dem i live. Men hvorfor? Av samme grunn som Gud ønsker å frelse oss og beskytte oss.
Tenk på alle de måter Gud bevarte sitt utvalgte folk, Israel. Han beskyttet dem fra de ti plagene i Egypt. Han utfridde dem fra Faraos hær ved Rødehavet. Han helbredet dem fra dødelige slangebitt i ørkenen. Og folket vitnet om Guds bevarende makt, til sine barn og barnebarn: "Herren befridde oss fra alle våre fiender. Han ga mat og vann, og bevarte våre klær fra å bli utslitt. Han har bevart Israel gjennom alt."
Men er det bare dette som var Israels vitnesbyrd? Ble disse menneskene bevart og beskyttet bare for å omkomme i ødemarken? Var Guds utfrielse bare ment å skulle bevare dem trygge og velnærte gjennom livet? Det måtte da sannelig være en grunn til at Gud bevarte dem.
Moses erklærte: "Men oss førte han ut derfra for å føre oss inn i det landet han med ed hadde lovt våre fedre, og gi oss det." (5.Mos. 6:23). Moses sa til Israel: "Se på alle de mirakuløse måtene Gud har ført dere ut av slaveriet på. Hva tror dere det egentlig handlet om? Hvorfor tror dere at han utvalgte dere og merket dere fra verdens grunnvoll ble lagt? Hvorfor befridde han dere fra slaveriet? Hvorfor velsignet han dere når dere fortjente å bli forlatt?
"Han gjorde det ikke bare for at du kunne si: 'Gud sørget for alle mine behov.' Han gjorde det ikke for at du kunne sitte rundt leirbålet og fortelle dine barnebarn historier om forgangne mirakler. Alt dette er flotte ting. Men de er ikke endemålet for Guds plan med deg. Herren har bevart deg slik at han kan ta deg med til et sted. Han ønsker å oppnå noe i ditt liv utover alle miraklene."
Jeg tror at hver kristen som har vandret med Herren bare noen få år kunne skrive en bok om den ødemark han har vært igjennom. Faktisk så har vår tjeneste nettopp utgitt en slik bok: 'Seier gjennom tragedie' (Triumph Through Tragedy). Den er full av utrolige vitnesbyrd fra troende som har gjennomlevd ulidelige prøvelser. Men hva med deg? Hvilke prøvelser har du gjennomlevd? Hvor mange ganger har du stått overfor katastrofe, kanskje til og med døden?
Når du ser tilbake på disse tingene, spør deg selv: "Hva betyr alt dette? Hvorfor har Gud bevart meg? Hvorfor er jeg ikke en narkoman eller alkoholiker? Hvorfor bor jeg ikke på gaten, fra vettet og knapt levende? Og hvorfor har jeg i stedet Guds fred? Hvorfor har Herren vært så god mot meg?"
Herren bevarte israelittene og satte en mur omkring dem av en spesiell hensikt: for å føre dem inn til et sted de kunne bli brukbare. Han ledet dem til løfteslandet, et forutbestemt sted hvor de kunne legge seg om kvelden og vite at deres kamper hadde betydd noe.
Gud hadde allerede sverget på å dømme de onde nasjonene som bodde i Kanaan. Og når han bevarte Israel, så var det for å forberede dem på krigføring mot disse nasjonene. Selv før Israel gikk inn i Kanaan, så lovte Gud å sende veps foran dem. "Jeg vil sende vepser foran deg. De skal jage hevittene, kana'aneerne og hetittene bort fra deg." (2.Mos. 23:28). Gud ville at alle israelitter skulle vite: "Dere ble bevart alle disse årene for å bli krigere i en tid med krise. Dere er ment å skulle leve som seierherrer og å dø når deres løp er fullført. Jeg har bevart dere for at dere skal bli brukbare, og vinne store kamper helt til enden."
Jesus ble også bevart av Faderen for en hensikt. Jesaja profeterte at Kristus ville bli foraktet og truet. Men det var en hensikt med det hele: "Så sier Herren: På den tid som behager meg, bønnhører jeg deg, og på frelsens dag hjelper jeg deg. Jeg vil bevare deg og gjøre deg til en pakt for folket, for at du skal gjenreise landet og utskifte de øde arvedeler," (Jes. 49:8).
Vi vet fra Evangeliene at Guds allmektige, bevarende Ånd våket over Kristus hver eneste dag av hans liv. Og han befridde trofast Jesus fra skade, gang etter gang. Tenk på hvor ofte de religiøse lederne prøvde å drepe Guds Sønn. En gang tok de ham med til en bakketopp for å kaste ham utfor en klippe, men Ånden grep inn. På samme vis prøvde Satan å lokke Jesus til å kaste seg utfor tempelets tinde. Men Ånden bevarte på ny Kristus og ga ham styrke til å motstå fristelse og sendte engler til å tjene ham.
Og alt hadde en hensikt. Jesaja legger til: "Si til de fangne: Gå ut! - til dem som er i mørket: Kom fram! På veiene skal de beite, og på alle de bare haugene skal det være beitemark for dem. De skal ikke sulte og ikke tørste. Verken det glødende sandhavet eller solen skal skade dem." (Jes 49:9-10).
Jesus hadde svart Faderen: "Jeg vil gå. Jeg vil nå dem som er i mørket, og vise de fortapte veien tilbake til deg." Alle Kristi utfrielser var ment for denne ene hensikten: å knekke Satans makt, sette folket fri, befri dem som var i slaveri, og bringe lys inn i mørket. Ved Åndens bevarende makt oppnådde Jesus alle disse ting.
Josef hadde en visjon om at hans liv skulle bli mektig brukt av Gud. Men den visjonen så ut som en svunnen drøm etter at hans sjalu brødre solgte ham til slaveriet. De påfølgende årene av Josefs liv var fylt av vanskeligheter og urettferdighet. Og så, da Josef så ut til å ha kommet seg på føttene, ble han urettmessig anklaget for voldtekt og sendt i fengsel.
Men hele denne tiden voktet Gud over Josefs liv. Og til slutt, etter mange år med uro, endte Josef opp med å tjene i Faraos hus. Farao utnevnte tilsutt Josef som hersker over hele Egypt.
Det var gjennom denne tiden med store velsignelser og oppfyllelse at Josef igjen sto ansikt til ansikt med sine brødre. En hungersnød hadde rammet landet, og de hadde kommet til Egypt for å prøve å finne korn. Da Josef så dem: "Han ... gråt så høyt at egypterne hørte det, og ...sa ... til brødrene: ... Jeg er Josef, deres bror, som dere solgte til Egypt." (1.Mos. 45:2, 4).
Josef kunne ha ønsket hevn over sine brødre. Men lytt til hans ord: "Men vær nå ikke bekymret eller urolige fordi dere solgte meg hit! Det var jo for å berge liv at Gud sendte meg hit i forveien for dere." (1.Mos. 45:5). Josef sa: "Selv om dere gjorde ondt mot meg, måtte jeg gjennomgå dette. Herren forberedte meg på å frelse dere."
Kjære, det er slik Gud arbeider: han forberedte en mann på å frelse en rest. I hver generasjon reiser faktisk Gud opp en gruppe med Josef-er. Han tar disse hengivne tjenerne gjennom år med vanskeligheter og prøvelser, for å prøve og styrke deres tro. Og han befrir dem fra mange sataniske snarer. Men dette Josef-selskapet blir prøvet på en måte som få andre får erfare. De står overfor plagende tvil, trykkende frykt, fryktelige fristelser. Og kanskje det mest smertefulle av alt, de blir prøvd ved Guds Ord.
Hva betyr dette? Skriften sier at det var dette Josef gjennomled: "Da sendte han en mann i forveien for dem, til trell ble Josef solgt. De plaget hans føtter med lenker, hans sjel kom i jern, inntil den tid kom da hans ord slo til, da Herrens ord viste hans uskyld." (Sal 105:17-19).
Hvordan ble Josef prøvet ved Guds Ord? Han visste gjennom alle sine lidelser at han var en rettferdig mann. Han visste at han hadde et hjerte som var for Gud. Og det gjorde hans prøvelser enda mer forvirrende. Han må ha tenkt: "Herre, jeg får ikke alle disse prøvelsene til å stemme. De passer ikke inn med ditt ord til meg. Du sa at jeg skulle bli mektig brukt av deg. Men her er jeg i lenker. Dette går imot alt jeg har hørt deg tale."
Josefs største prøvelse var ikke å bli bedratt av sine brødre. Det var ikke å bli urettmessig fengslet. Det var ikke å bli glemt av sine medfanger, som han hjalp. Nei, den verste prøven var hans forvirring over Guds ord til ham.
Først flere år senere, da hans brødre kom tilbake på arenaen fikk Josef et helt glimt av Guds hensikt. Da han kikket seg tilbake på sin ferd, gikk det opp for ham: "Jeg ser nå at Herren var med i alt sammen. Og det gjør alt jeg har lidt, hvert smertefullt, ensomt øyeblikk verd det." Josef stiftet fred med sin fortid, fordi han så Guds hånd i den.
Herren har også et Josef-selskap i dag. Disse er gudfryktige menn og kvinner som han har berørt og kalt. De søker ikke berømmelse eller rikdom. Alt de ønsker er å leve og dø i fullbyrdelsen av det kall Gud har lagt på dem. Og Herren har lovet at deres liv vil telle for hans rike.
Men mange av disse kristne er i det samme mørke fangehull som Josef. Deres liv er fylt av vanskeligheter på alle sider. Og de forstår ikke sine prøvelser. Lik Josef bønnfaller de: "Herre, hvorfor skjer dette? Det stemmer ikke. Alt jeg noensinne ønsket var å tjene deg. Du har lovet at mitt liv skulle bli brukt til din ære. Jeg har fastet og bedt så lenge fordi jeg ønsker mer av deg. Dette kan ikke være din vilje for meg."
Jeg kjenner denne slags kvaler. I årevis har vårt hjem blitt hjemsøkt av kreft på kreft. Og jeg vet hva det vil si å gjennomleve angrep etter angrep med anklager fra helvete. Ofte når jeg har bedt gjennom slike perioder, så har himmelen virket som kobber. Etter å ha vandret med Herren i årevis, så ser jeg tydelig hans hånd i disse prøvelsene. Og jeg kan vitne om at det Satan har ment til det onde, det har Herren vendt til det gode.
På samme måte som Josef er det i dag mange i Guds hellige selskap som ligger i lenker. De er fanget i det som ser ut som en håpløs situasjon. De har blitt sårt fristet og prøvet, og deres tro ser ikke ut til å virke. De får følelsen av at Guds løfter ikke virker for dem. Og verst av alt, det Ordet de elsker slik ser ut til å bli en prøve for deres sjeler.
Smertelig, men disse tjenerne kan måtte ligge i lenker inntil den tilmålte tid når Gud kaller dem frem. I skrivende stund ytrer de Josefs eget rop: "Bare du nå ville ha meg i tankene ... Jeg ber deg, vis godhet ... og få meg ut av dette huset [fengselet] ... og ... ikke ... har jeg gjort noe som de kunne kaste meg i fengsel for." (1.Mos. 40:14-15). De roper: "Herre, jeg er lenket her i et forferdelig desperasjonens fangehull. Glem meg ikke. Vis meg barmhjertighet og fri meg ut fra denne vanskeligheten. Jeg ønsker bare å tjene deg, å være et levende offer."
Dersom du ikke kjenner til denne slags rop, så er du ikke i Josef-selskapet.
Josef sa til sine brødre: "Men Gud sendte meg i forveien for dere, fordi han ville at det skulle være en rest av dere på jorden, og for å holde dere i live så det ble en stor frelse. Så er det da ikke dere som har sendt meg hit, men Gud. Han har satt meg til far for Farao, til herre over hele hans hus og til å styre hele landet Egypt." (1.Mos. 45:7-8).
Josef kunne se tilbake gjennom årene med lidelse og prøvelser og vitne: "Gud sendte meg ut på denne reisen. Han hadde en hensikt med å føre meg gjennom alle disse vanskelighetene. Jeg ser nå at alt jeg har gjennomlevd har ledet frem til dette øyeblikket. Brødre, Herren har forberedt meg på å være en tjener for dere. Han regisserte alle disse tingene, for å føre dere inn under sin bevarende nåde, slik han gjorde det med meg."
Hvilken utrolig åpenbaring for Josef. Men hva er lærdommen av dette for Guds folk i dag? Det er dette: vår Herre har bevart oss i fortiden. Han vil bevare oss i dagene som ligger foran. Og, viktigst av alt, han har en evig hensikt bak alt sammen.
Tenk på de nylige ulykker som har rammet vår nasjon. Helt siden 11. september 2001 har vårt samfunn vært overveldet av frykt. Folk har begynt å kalle på Gud som aldri før. Og engang så lunkne kristne har begynt å holde fast på Guds løfter om beskyttelse. De ber: "Herre, sett en mur omkring meg. Vandre med meg i dag, vokt meg, hold øye med alle mine steg." Og Gud gjør nettopp det.
Tenk så over ditt egen livs reise. Se tilbake på ditt liv, fra Kristus kom og forvandlet deg. Jeg er sikker på at du kunne skrive en bok om alle de måtene Gud har befridd deg på: fra overveldende kriser, sataniske snarer, kraftige fristelser. Hvor ofte var du rede til å gi opp kampen? Hvor mange ganger vaklet du på randen av å gi etter for begjær eller fortvilelse?
Snakk om terroristangrep. Du har vært under angrep i årevis, fra verdens mest ondskapsfulle, gemene, mektige terrorist: Satan selv. Til tider har du kjempet hånd mot hånd med ham. Allikevel har han aldri lykkes i å dra deg vekk fra Kristus. Hver gang har Herren berget deg og bevart deg. Og i dag har du et mektig vitnesbyrd om hans bevarende makt:
"Min Far sendte meg på denne reisen. Og han har sin hånd på meg hele tiden. Han frelste meg da jeg fortjente å bli ødelagt. Så, dersom Satan ikke har vært i stand til å ødelegge meg, hva kan da en muslimsk terrorist gjøre meg? Min Gud er ytterst trofast i å bevare meg."
La meg spørre deg: hvorfor valgte Gud å bevare deg, når så mange rundt deg har falt? Overalt hvor du snur deg, så ser du ødelagte liv, sønderbrutte hjem, knuste drømmer. Men her står du, utfridd og fri. Hvorfor bevarte Herren deg? Hvorfor ble ikke dine synder avslørt for verden? Hvorfor bevarte Gud deg fra ruin og skam?
Han bevarte deg fordi han hadde en hensikt med deg. Han har lagt et guddommelig verk ut foran deg. Og bare en prøvet, testet troende kan utføre den.
Ta en titt på den nåværende tilstand til vår nasjon og til verden. Hva ser du? Jeg ser Kristi profeti bli oppfylt like foran våre øyne: " ... på jorden skal folkene bli grepet av angst og fortvilelse ... Mennesker faller i avmakt av redsel og gru for det som skal komme over jorden. For himlenes krefter skal rokkes." (Luk. 21:25-26).
Paulus taler også om denne tiden: "Når de sier: Fred og ingen fare! - da kommer en brå undergang over dem." (1.Tess. 5:3). Paulus beskriver et folk som bor selvsikkert og trygt og skryter: "Vi har oppnådd fred." Men i det samme øyeblikk som disse menneskene føler seg som tryggest, så kommer ødeleggelsen. Plutselig forsvinner freden som de satte slik pris på. Og over natten er samfunnet overmannet av frykt.
Amerikanere kjenner til den slags plutselig ødeleggelse Paulus snakker om. I generasjoner har vår nasjon gledet seg over en utrolig trygghet fra angrep utenfra. Men som Paulus sier: " ... de skal slett ikke slippe unna." (5:3) Vi er nå vitne til de dagene Jesus og Paulus beskrev. Det er en dag jeg aldri trodde jeg skulle få oppleve å se.
Men vi skal ikke frykte. Vå Herre har bevart et Josef-selskap nettopp for tider som disse. Paulus fortalte tessalonikerne at de ble bevart i ånd, sjel og legeme (se 5:23). Og her var Guds hensikt bak det hele: " ... at vår Gud må akte dere verdige for sitt kall, og at han må fylle dere med all lyst til det gode og med kraft til troens gjerning," (2.Tess. 1:11). Paulus sa: "Dere er blitt kalt til å fullføre et troens verk. Og jeg mener ikke en stille tro, men en som demonstrerer Kristi kraft."
Dette er ikke en tid for forsagt tro. Det er en tid hvor alle kristne som har gjennomgått store prøvelser må ta et steg frem. Vår Kaptein kaller oss til å stå opp midt i et samfunn fylt med frykt og engasjere oss i "troens kraft." Vi skal erklære slik som Josef: "Men Gud sendte meg i forveien for dere ... for å holde dere i live så det ble en stor frelse." (1.Mos. 45:7).
Vår Herre ble ikke overrasket av angrepene den 11. september. Hele tiden har han forberedt sitt Josef-selskap for nettopp dette øyeblikket. Han har ført dem gjennom ild, oversvømmelser, sykdom, sorg, fristelser, frykt. Og deres tro har steget frem med kraft. Selv når helvete slipper løs sine horder av terrorister, så samler Gud sin hær av bevarte hellige. Og hans sender dem ut med tillit, fordi de vet at de er kalt til å være med og befri andre. De ble født og bevart for denne dagen, en tid med stor krise. Og hver og en av dem har blitt gitt en personlig tjeneste, med Guds kraft til å forvandle liv.
Når verden vakler av alle katastrofene, med sorg som stiger opp på alle sider, vil Gud kalle frem trofaste soldater som er blitt trenet til kamp. Disse hengivne menn og kvinner har utholdt store prøvelser og har steget frem med en sikker tro. Og Guds kraft hviler på dem. Slik kraft kan kanskje ikke synes i det store bildet. Den kan bare sees på de enkle områder, en stille ånd, et smil i et hav av rynkede bryn, en sjelens hvile, og ro i sinn og kropp når andre skjelver.
Min kone Gwen har tilbrakt et helt liv med å kjempe mot kreft. Hun har hatt utallige operasjoner, og vi er takknemlig for at Herren har befridd henne hver gang. Lesere av min budskap har visst om Gwens prøvelser gjennom årene, og mange som har hatt liknende kamper har skrevet.
En dag bestemte Gwen seg for å skrive et kort brev med kjærlighet og oppmuntring til hver kvinne som hadde skrevet om at de hadde kreft. Hennes tjeneste var en stille en, men den var skjenket med kraft, fordi den var født i prøvelse og lidelse. Snart fikk Gwen brev tilbake som sa: "takk for ditt brev. Du har lagt en sterk tro ned i mitt hjerte:"
Gwen og jeg visste hele tiden at hun var bevart for en hensikt. Og nå er hundrevis av kvinner vitne til fullbyrdelsen av Gud hensikt i hennes kamper.
Verdens behov er store akkurat nå. Så kjære hellige, hva er Gud hensikt for deg? Når du ser deg tilbake på din ferd, hvilke kamper har Gud ført deg gjennom? Hvilke prøvelser har han gitt deg seier over? Det kan være et hint om din personlige tjeneste. Herren ønsker kanskje å bruke deg på det området hvor du har kjempet så lenge.
Husk på, all tjeneste kommer av samfunnet med Gud. Søk Herren i bønn. Spør ham: "Herre, hva betyr alt dette?" Han vil vise deg det. Han har bevart deg for en hensikt. Og han har kalt deg frem som et medlem av sitt Josef-selskap for en tid nettopp som denne.