Arbeidsudyktig - hvilket skremmende ord! Det betyr "frarøvet evnen eller kraften til å fungere, ute av stand til å yte, ubrukelig, uskikket."
I følge Guds ord så er synden den store udyktiggjører. Den rammer pastorer og legmenn på samme vis - frarøver dem all kraft og brukbarhet, etterlater dem tomme og tørre, og tar bort all evne til å fullføre Kristi evige hensikter.
Da profeten Jesaja forutsa Kristi komme og hans rike, så skisserte han hvordan Kristi sanne tjenere ville være. Ved å gjøre det, karakteriserte han vår tjeneste i disse siste dager. Han sa i hovedsak: "Jeg ønsker at dere skal vite kjennetegnene på Guds sanne folk - de som vil tjenestegjøre like før Fredsfyrsten kommer for å regjere!"
Jesaja begynner med disse ordene: "Se, med rettferdighet skal kongen regjere ...." (Jes 32:1). Så legger profeten til: "En mann skal være som et skjulested for været og et ly mot regnskyll, som bekker i ørkenen, som skyggen av et veldig fjell i et tørstende land." (vers 2).
Noen bibellærde tror at "mannen" som Jesaja beskriver her er enhver troende som stoler på Kristus. Jeg er uenig i det. Intet menneske kan på noe vis være alle disse tingene - et skjulested for været, en som tilfredsstiller den tørre sjel, en skygge eller beskytter man kan stole på, et "veldig fjell". Uansett hvor hellig eller dypt hengiven en troende er, kan han ikke være alle disse tingene for alle mennesker til alle tider.
Det er tydelig for meg at Jesaja taler om Kristus. Og Jesaja fortsetter med å fortelle oss at en sann Guds tjener vil forkynne Kristi alltilstrekkelighet! Denne troende stenger seg virkelig inn med Jesus, og stoler på at hans Herre vil gjøre hans sjel til en godt vannet hage. Han lever med en stille tillit, med sin ånd i hvile og full av fred. Og han vitner: "Å sitte i hans skygge er min lyst, hans frukt er søt for min gane. Han har ført meg til vinhuset, og hans banner over meg er kjærlighet." (Høys 2:3-4).
Denne sanne Guds tjener har ingen "storm" som brygger i hans sjel på grunn av synd. Tvert imot, så stoler han helt og fullt på at den Hellige Ånd skal døde hans synder, og derfor er hans sjel så fri som en fugl. Han har ingen frykt eller bekymringer, fordi alt er åpent mellom ham og hans Herre. Og nå er det en sang i hans hjerte - fordi Kristus er hans glede!
Videre så vet denne tjeneren at ingen kan skade ham - fordi han klamrer seg til sikkerheten og trøsten i Guds løfte om å verne den rettferdige. Intet våpen som blir smidd mot ham kan lykkes - fordi Gud selv reiser seg mot enhver tunge som kommer imot ham. Gud er hans forsvar i et uttørket land!
Nå peker Jesaja ut to fremtredende kjennetegn på den rettferdige tjener. Først så har han dømmekraft - og deretter så kjenner han Guds røst tydelig. "Da skal de seendes øyne ikke være blinde, og de hørendes ører skal være lydhøre." (Jes 32:3).
Vi ser et eksempel på dette i Jesu' første møte med Natanael. Da Kristus så Natanael komme mot seg, ropte han: " .... Se, det er en ekte israelitt, en som det ikke er svik i." (Joh 1:48). Med andre ord: "Se brødre - her kommer en mann som ikke er noen hykler. Det er ikke noe falskhet i ham, ingen umoral. Han er et rent kar!"
Så vendte Jesus seg til Natanael og sa: " .... Sannelig, sannelig sier jeg dere: Dere skal se himmelen åpnet og Guds engler stige opp og stige ned over Menneskesønnen." (vers 52). Det greske ordvalget her kommer fra et rotord som antyder noe "gjentatt". Med andre ord fortalte Jesus Natanael: "Gud kommer til å gi gjentagne åpenbaringer til deg. Han vil stadig åpenbare himmelen for deg!"
På samme måte kjære, gjør Gud denne pakten med enhver tjener av evangeliet hvis liv er utenfor kritikk, uten skjulte synder eller mørke hemmeligheter. En slik tjener mottar en kontinuerlig åpenbaring av Kristi herlighet. Og han handler som et talerør for Gud - og mottar stadig et nytt ord fra himmelen!
Jeg er ofte forundret over de friske, salvede ordene jeg hører i disse dager fra flere ukjente unge forkynnere. Vi mottar mengder av prekenkassetter fra hele landet, og av og til vil en kassett inneholde et slikt budskap. Når jeg hører denne slags rene visjoner av Kristus, ringer jeg av og til forkynneren og ber om flere kassetter.
Dersom mannens kassetter beviser at han er ensartet og pålitelig i sin visjon og i sitt budskap - og jeg erkjenner at himmelen åpner seg stadig for ham - blir jeg ofte drevet til å invitere ham til å forkynne i Times Square Church. Faktisk var det slik vi fikk vår annenpastor, Carter Conlon.
Slike tjenere er endefram og enkle i sin vandring med Gud, og deres liv er en åpen bok. De er hengitt til sine ektefeller og sin familie. Og de gir ikke engang et ymt om ambisjoner. Istedet leder de lykkelig små forsamlinger og tilbringer mange av sine våkne timer alene i bønn.
Disse menn kaster ikke bort tiden sin med dumme spill eller tidsfordriv. De sløser ikke bort timene med å se på TV, surfe på internett eller være hektet på sport. Selve deres nærvær er full av Guds Ånd. Og åpenbaringer av Kristus flyter ut av dem lik elver av liv!
Vår menighet er også ledet av gudfryktige eldste. Ofte når jeg hører disse mennene undervise, så rister jeg på hodet i ærefrykt, og undrer: "Hvor fikk disse tjenerne slike utrolige åpnbaringer av herligheten, kraften og tilstrekkeligheten i Kristus? De har ingen teologisk opplæring. Allikevel er deres undervisning rene, hellige strømmer av åpenbaring!"
Lik Natanael er dette tjenere som det ikke finnes svik i, ingen hemmelige vaner, ingen uoppgjort synd. Derfor kan de se, høre og bedømme Guds stemme som taler til dem. De er ikke bedratte - og derfor gjenkjenner de tydelig Herrens hjerteslag!
Jeg har utlagt for dere Jesajas beskrivelse av siste dagers gudfryktige pastorer og forkynnere .La oss nå ta for oss hva Jesaja sier om de arbeidsudyktige Guds tjenere - de som gjør seg selv ubrukelig for Kristi flokk fordi de huser en skjødesynd. En slik person er kjennetegnet ved disse tre karakteristikkene:
Den udyktige tjeneren har fått sine "åndelige øyne" svekket. Selv om Jesaja i dette kapittelet profeterte om det gode som tilfaller tjenere når Herren vekker dem opp, så var mennene han henvendte seg til fremdeles døve og blinde for det som hadde med Gud å gjøre.
Matteus forteller oss: "Men om ditt øye er sykt, da blir hele legemet mørkt. Er nå selve lyset i deg mørke, hvor dypt blir da mørket!" (Matt 6:23). Skriften gjør det klart: Skjulte synder er "mørkets gjerninger". Og vi vet fra Guds ord at lys ikke har noe samfunn med mørke. Hans lys vil ikke virke i de formørkede kamrene av uoppgjort synd.
Peter forteller oss at Kristus " .... prekte for åndene som var i varetekt, de som tidligere var ulydige ...." (1Pet 3:19-20). Det var ulydighet som kastet disse sjelene inn i et fengsel av mørke. På samme måte idag, så forårsaker hver viljesstyrt ulydighetshandling at dømmekraftens lys i oss vil slukne. Over tid vil vår oppfatning av sannheten bli forvrengt, og vår "åpne himmel" blir overskyet.
Herren lider veldig når skjulte synder fører stort mørke over våre sjeler. Og ingenting gjør ham mer sorg enn når vi motstår og avviser hans advarsler og overbevisning. Ta for deg disse tragiske tilfellene som er beskrevet i to brev vi har mottatt:
* En kristen kvinne skrev: "Min mann har gitt seg selv helt over til internett-pornografi. Nå har jeg tatt ut skilsmisse, og han bryr seg ikke engang.
"Vi har vært lykkelig gift i tjuefem år før alt dette skjedde. Jeg kunne ikke forstå hvorfor han tilbragte så mye tid innelukket på sitt rom med PC'en. Så en dag gikk jeg bare inn - og jeg ble sjokkert over den stygge skitten jeg så på skjermen.
"Han ble helt besatt. Hans personlighet forandret seg, og en usselhet kom over ham. Jeg visste at han var hektet. Da jeg truet med å forlate ham sa han seg enig i å kvitte seg med PC'en. Men det varte bare i tre måneder. Så kom han hjem med en ny og sa: 'Jeg kan ikke noe for det. Denne gangen blir PC'en værende. Jeg kommer til å gjøre som jeg vil.' "
Denne kvinnen sier at hun tok ut skilsmisse fordi hun ikke lenger kjenner den mannen hun giftet seg med. Han vandrer nå i mørke - og mater sin sjel med bunnfall fra helvete!
* En pastorkone skrev: "Min mann arbeidet en gang sammen med deg, broder David. Han var en slik god mann, en sann hyrde. Han elsket å undervise, og han hadde stor medlidenhet med dem som var fanget i synd. Han gjorde tjeneste overfor alkoholikere og narkomane og tok inn folk fra gaten. Han var så snill og omsorgsfull.
"Men så begynte han å flørte med pornografi. I løpet av måneder så jeg ham forandre seg til en annen mann. Han ble hektet og kom hjem med pornografiske videoer. En dag sa han at han ville forlate meg dersom jeg ikke så på dem sammen med ham. Jeg gjorde dette motvillig. Men etter to uker gikk det opp for meg at jeg ble forført av videoene. Jeg omvendte meg øyeblikkelig for Gud.
"Men min mann skled dypere og dypere inn i et dystert mørke. Tvil om Guds trofasthet oversvømte hans sinn, og han fikk avsky for sin tjeneste. Alle hans frukter tørket inn. På det tidspunktet begynte han å rettferdiggjøre synden. Hans musikksmak forandret seg, så vel som hans klessmak. Alt var i uorden."
Jeg husker denne pastoren som en vidunderlig Herrens tjener. Men idag, etter å ha hengitt seg til sin lyst i årevis, har han skilt seg fra sin kone og giftet seg med en ond kvinne - og han er dypt involvert i det okkulte. Allikevel rettferdiggjør han det hele! Når jeg tenker på ham nå, så erindrer jeg Jesajas advarsel: "Ve dem som kaller det onde godt og det gode ondt, som gjør mørke til lys og lys til mørke, som gjør bittert til søtt og søtt til bittert!" (Jes 5:20).
Apostelen Paulus kommer med et forferdelig utsagn rettet mot dem som vandrer i "sitt tomme sinn." (Ef 4:17). Slike mennesker rettferdiggjør sin synd, og søker ikke lenger utfrielse fra den. Paulus sier om dem: "Deres forstand er formørket. De er fremmede for livet i Gud ved den uvitenhet som er i dem fordi de har forherdet sine hjerter." (vers 18).
Hvordan ble disse så formørket og forherdet? De falt under en dommens blindhet som kommer over alle som gir seg selv over til synd: "Følelsesløse har de gitt seg over til tøylesløshet, så de lever i all slags urenhet og griskhet." (vers 19).
Det er ingenting som er mer trist og stakkarslig enn en pastor som har blitt blindet av Gud - en mann som er redd for å nevne synd, fordi han klamrer seg til sin egen, som kaller det gode ondt og det onde godt, som er blindet av tidsånden, som ikke preker noe annet enn en tillatelig nåde.
John Owen, den puritanske forfatteren, setter ord på de tragiske resultatene: "En mann som er under makten av en dominerende synd er under falsk sikkerhet og kan ikke dømme om kommende vanskelige tider, og han oppfyller ikke sin plikt som en vaktmann."
Jesaja profeterte trofast til Israel slik at "ørene til dem som hører" en dag ville bli åpnet. Men sørgelig nok, så hadde hans tilhørere lukket sine ører for Guds stemme. De ønsket å holde fast på sine skjødesynder!
" .... fordi jeg kalte, og dere svarte ikke, fordi jeg talte, og dere hørte ikke, men gjorde det som var ondt i mine øyne, og valgte det jeg ikke hadde behag i. Derfor sier Herren Herren: Se, mine tjenere skal ete, men dere skal sulte. Se, mine tjenere skal drikke, men dere skal tørste. Se, mine tjenere skal glede seg, men dere skal stå der med skammen.
"Se, mine tjenere skal juble av hjertens lyst, men dere skal skrike av hjertets pine og hyle i fortvilelse. Og navnet deres skal dere etterlate til en ed for mine utvalgte, og Herren Herren skal drepe deg. Men sine tjenere skal han kalle med et annet navn," (Jes 65:12-15).
Hvor tragisk det er å nekte å høre på de kjærlige advarslene til den Hellige Ånd. Når som helst vi lukker våre ører for Guds befaling om å døde syndene i vårt kjød, så er vi dømt til å erfare alle slags sorger og smerter.
Vær så snill og forstå - jeg snakker ikke om en Guds tjener som er overmannet av en synd han hater. Heller ikke snakker jeg om den troende som ikke vil unne seg hvile før den Hellige Ånd setter ham fri. Jeg er hjertens enig med John Owen som skrev: "Aldri i menneskehetens historie har Gud vendt seg bort fra et menneske som er overrumplet av synd, som roper mot den natt og dag, og som ikke har stiftet fred med den."
Derimot, så snakker jeg om den troende som har lært å elske sin synd - som har lagt sitt hode i Dalila's fang. En slik person har forherdet sin samvittighet. Og derfor, når han prøver å tale Guds ord, så gjør han det i falskhet.
Jeg kjenner mange predikanter som er slik. De dekker alteret med sine tårer, roper og stønner - men de fortsetter å bedra sine koner. Gud advarer dem: "Jeg vil ikke godta en hyklers tårer. Hold først opp med deres horaktige forræderi!" (se Mal. 2:15).
Den tjener som fortsetter på sine syndige veier vil sannelig høre stemmer - men ingen av disse stemmene vil være Guds. Istedet vil denne personen bli overgitt til selvbedrag: " .... så vil jeg velge å gjøre ondt imot dem. Det de er redde for, vil jeg la komme over dem. For jeg ropte, men ingen svarte, jeg talte, men de hørte ikke, de gjorde det som var ondt i mine øyne, og valgte det jeg ikke hadde behag i." (Jes 66:4).
Hvilken forferdelig ting det er når Gud ikke lenger taler! Saul fant seg selv i denne sørgelige, forferdelige tilstand. Her var en éngang så begavet, Åndsledet Guds mann som hadde endt opp fullstendig avskåret fra Guds stemme. Skriften forteller oss at i Sauls siste dager, så " .... ble han så redd at hjertet skalv i ham. Og Saul spurte Herren, men Herren svarte ham ikke, verken ved drømmer eller .... ved profeter." (1Sam 28:5-6).
Opp gjennom årene har jeg mottatt evangelister på mitt kontor som engang ble mektig brukt av Gud. Du ville sannsynligvis kjenne de fleste av dem ved navn. Men da jeg møtte dem i deres senere år, var de falne menn - fortært av herskende synder!
Disse mennene satt foran meg med døde ansiktsuttrykk - tomme skall med ordet "Ikabod" (se 1Sam 4:21) skrevet i pannen. "Guds herlighet er veket bort!" Hva hadde skjedd med dem? De hadde tilbragt sine senere år henslengt foran TV - og derfor hadde de ikke mottatt et nytt ord fra Herren på årevis. De var ikke engang istand til å preke et gammelt budskap. Og da de var sammen med meg, så kunne de ikke engang fremsi en bønn.
Jeremia sa om slike menn: "Men de hørte ikke og vendte ikke øret til. De gjorde nakken stiv, så de ikke hørte og ikke tok imot tukt." (Jer 17:23). " .... For de har gjort nakken stiv, så de ikke hører på mine ord." (19:15).
Jesaja taler om Kristus som helbreder den stammende tungen (se Jes 33.19). Det hebraiske ordet for "stamme" i dette avsnittet betyr "en ufullstendig ytring". Dette er usikkerhetenes og nølingens stemme - en som taler et ord uten kraft eller noen lyd av sannhet.
Lytt til profetens høytidelige ord om dette emnet: "For dåren taler dårskap. Hans hjerte finner på urett for å utføre det som er ondt ...." (Jes 32:6). Det hebraiske ordet for "dårskap" her betyr "dumhet, en ond forbrytelse". Det kommer fra ordet 'nabal', som betyr "tosk, idiot."
Jesaja forteller oss: "Bare en ond, tosket mann prøver å avlevere Guds ord mens han er involvert i synd. Hans ord vil komme ut som den ytterste dårskap!" En slik mann begår: " .... å tale forvendte ting om Herren, for å la den sultne være uten mat og la den tørste mangle drikke." (samme vers). Hans eget forvendte liv fører til at han forleder andre!
Jeg er full av sorg over de hundrevis av brev vi får fra kristne over hele landet som sier: "Jeg får en knute i magen bare jeg tenker på å gå i kirken. Min pastors prekener er så grunne og utilfredsstillende. Ingenting jeg hører utfordrer meg eller vekker meg til hellighet." Hvorfor er det slik? Det er fordi det ordet pastoren forkynner ikke er salvet sannhet!
Jeg er overbevist om at én spesiell synd, mer enn andre, forårsaker slik frekk forvrenging av sannheten. Det er vantroens synd. Og denne synden florérer i mange tjenester idag.
Gud kaller denne vantroens synd "å vende tilbake til Egypt." "Ve dem som farer ned til Egypt etter hjelp! .... Men de vender ikke sine øyne til Israels Hellige og søker ikke Herren." (Jes 31:1). "Ve de gjenstridige barn .... De følger planer som ikke er fra meg ....De drar ned til Egypt, uten at de har rådspurt meg ...." (30:1-2).
Jesaja var målløs over å se så mange av Israels ledere stige til hest og galoppere til Egypt for å prøve å få råd om nasjonal politikk og sikkerhet. Dette var de samme menn som fortalte profeten at de ikke hadde tid til å søke Herren eller rådspørre ham. Men Gud tok ikke lett på deres handlinger. Han kalte det hele for opprør - og han uttalte vé over dem!
Idag har ingenting forandret seg. Mengder av kristne drar på kryss og tvers over landet for å besøke seminarer og konferanser med en "dra til Egypt" mentalitet. De bygger nettverk, lager strategier, låner verdslige metoder og får kjødelig inspirerte råd. Kort sagt så leter de etter enhver ny ting som kan stimulere dem.
Men den bedende tjener som stoler helt på Gud vet at han ikke har tid til egyptiske modeller. Det eneste stedet han løper til er lønnkammeret. Og det er der han får sine råd - på sine knær!
Herren har gitt oss et vidunderlig eksempel på hans makt til å vekke opp og helbrede sine blinde og døve tjenere. Dette eksemplet finner vi i Haggais bok.
Herren sendte to menn på et oppdrag for å gjenoppbygge det nedrevne tempelet i Jerusalem. Disse to menn var stattholderen Serubabel og ypperstepresten Josva - to gudfryktige ledere som adlød Herren og utførte hans arbeide med iver og trofasthet.
Men først måtte de streve med en veldig motstand. Grupper av frafalne, avgudsdyrkende jøder og misunnelige samaritanere sto imot arbeidet, og prøvde å hindre det. Tilslutt lykkes det disse gruppene å få Kyros til å reise seg mot de to mennenes oppdrag. Etter det ble Serubabel og Josva trette av striden - av å bli motarbeidet, baktalt og misforstått. Slik at i de neste seksten år stoppet Guds arbeid opp.
Men Serubabel og Josva mottok aldri en fullmakt fra Gud om å trekke seg tilbake. Bibelen inneholder ikke noen beretning om noen kunngjøring fra Kyros som faktisk tilbakekalte deres tillatelse til å bygge. Så deres arbeide burde ikke ha gått glipp av én eneste dag. Faktum er at Gud fremdeles hadde makten som var nødvendig for at de skulle fortsette.
Men Kyros' muntlige advarsler ga Serubabel og Josva en unnskyldning til å avbryte arbeidet. Og snart fokuserte de sin virkelyst på sin egen personlige komfort. De tenkte bare på å sørge for seg selv - hus, eiendom, familie, karriére. Det var da de sluttet med all ofringstjeneste. De trodde at de ikke lenger behøvde å bære et kors eller bære Herrens byrde.
I slike tider dukker alltid Satan opp og skaffer tilveie en pervertert teologi for å støtte en livsstil som går på kompromiss. Læren i denne saken var: "Det er ikke Guds time ennå. Ordet fra Kyros har gjort det klart. Herren vil la oss få vite når tiden er inne til å bygge. I mellomtiden, la oss bygge våre gods. Vi trenger å nyte vår religion!"
Enkelt sagt, folket i Israel - inkludert disse to gudfryktige menn - var skyldige i direkte vantro. De mistet all sin tillit til at Gud skulle lede og støtte dem!
Jeg ser den samme ånd av vantro i virksomhet idag. Predikanter har fortalt meg uten omsvøp: "Jeg teller dagene til jeg skal pensjonere meg. Jeg har fått nok av folk! Jeg ønsker ikke å finne meg i sakene deres lenger. Så snart jeg når min pensjonsalder, så er jeg vekk herfra!"
Nei! Må dette aldri være holdningen til en sann Guds tjener! Den Hellige Ånd er en livgivende Ånd - og dersom du lever og tjener i Ånden, så vil du, jo eldre du blir, og jo lenger du tjenestegjør, vokse sterkere og sterkere gjennom det hele. Guds arbeide burde bli mer spennende for deg for hvert år som går!
Men Serubabel og Josva ble stadig mer døve og blinde. De ble funksjonshemmet på grunn av synd, arbeidsudyktige tjenere som bare så etter sine egne interesser. Gud var utvilsomt sorgfull og utilfreds med dem. Men han var ikke ferdig med disse mennene!
På samme vis kjære, så kan du passe til beskrivelsen Jesaja gir av en udyktiggjort tjener. Du kan være plaget av en besettende synd som ikke vil slippe sitt grep på ditt liv. Men Gud ser ditt hjerte - og dersom du bare har ét sukk av sorg igjen i deg, så kan Gud vekke deg opp og gjenopprette for deg alt det som gnageren har spist opp. Han er ikke ferdig med deg. Faktisk så kan dine beste dager ligge foran deg!
Takk Gud for profeten Haggai. Her var en Guds mann som levde i seier - en som hadde Guds sinnelag, som vandret i nåde, og som hadde en åpen himmel. Han entret scenen og ga Serubabel og Josva denne advarselen: "Er det tid for dere til å bo i bordkledde hus, mens dette hus ligger i ruiner? Nå sier Herren, hærskarenes Gud: Legg merke til hvordan det går dere!" (Hag 1:4-5).
Dette var et kall til å slutte å fokusere på seg selv - ikke bare på selv-komforten, men også på selv-desperasjonen. Haggai sa: "Glem fortiden! Det er på tide å komme dere ut av dvalen. På tross av all deres synd, så ønsker Gud å fortsette sitt arbeide der dere slapp. Plukk nå opp arbeidsredskapene og gjenvinn deres tillit til Herren. Gå tilbake til lønnkammeret - tilbake til å stole på at Gud skal befri dere fra deres synd. Snart vil dere høre hans røst igjen!"
Skriften sier: "Og Herren vakte slik iver hos Serubabel .... og hos Josva .... og hos resten av folket, at de kom og arbeidet på huset til Herren sin Gud, hærskarenes Gud." (vers 14). Så ga Gud dem dette løftet: "Legg nå merke til tiden fra denne dag og framover .... fra i dag av vil jeg velsigne." (2:18-19).
Serubabel og Josva vandret påny i tro og rettferdighet. Og nå ga profeten dem det beste ordet av alle: Gud skulle ta bort den hindringen som nesten ødela dem! "Hvem er du, du store fjell som reiser deg foran Serubabel? Bli til en slette! Han skal føre toppsteinen fram under høye rop: Nåde, nåde være med den!" (Sak 4:7).
Kjære hellige, det er dette din nåværende prøvelse handler om. Gud vil røre ved ditt hjerte påny - og du vil se fullendelsen av ditt kall! Den Hellige Ånd vil ødelegge ethvert festningsverk i ditt liv - ikke ved din styrke, men gjennom hans. Da vil du fullføre det løp som Gud har lagt foran deg. Og lik Sakarja vil du ropte: "Nåde, nåde! Gud har vært barmhjertig og trofast mot meg!"
Du vil ha hans daglige salvelse, til ditt siste åndedrag. Og du vil gå hjem med en rettferdighets krone på ditt hode!