En kjær kristen kvinne i Louisiana skrev til vår tjeneste: "Sist søndag spurte vår pastor etter vitnesbyrd om hva Gud hadde gjort i løpet av uken. Hans fem år gamle sønn reiste seg og sa: 'Jeg hadde en drøm i natt. Jesus fortalte meg at han kom snart.' "Den Hellige Ånd brukte dette barnet til å minne Guds folk på en herlig sannhet.
Det er trist, men den nåværene generasjonen vet mindre om Jesu Kristi gjenkomst enn noen annen generasjon før oss. Jesu gjenkomst blir sjelden lenger forkynt i menighetene. Det er faktisk slik, at mange som kaller seg kristne ikke ønsker å høre om emnet. Hvorfor?
Livet er godt for de fleste mennesker, inkludert kristne, og fokuset er på hvordan man skal få de gode tidene til å fortsette. Lik Lots hustru er mange eid av sine eiendeler. De har blitt avhengige av denne verdens ting, og i deres verden går i oppløsning ved tanken på Jesu komme.
Jeg har hørt kirkegjengere spotte muligheten for at Jesus kommer "når som helst." De håner tanken på at han snart kunne komme tilbake. Det finnes faktisk en lære som sier at vår Herre ikke vil komme tilbake på mange tusen år. Denne læren sier at kirken er gitt all denne tiden for å evangelisere verden og innføre en ny verdensorden før Kristus kommer tilbake for å regjere som konge.
Apostelen Peter tar opp disse tingene og sier: "Først og fremst må dere vite at det i de siste dager skal komme folk som farer med spott og følger sine egne lyster. Hånlig sier de: 'Hva med løftet om hans gjenkomst? Våre fedre er døde, men alt er som det har vært fra skapelsen av.' " (2. Pet. 3:3-4).
Peter taler et ord direkte til alle slike mennesker som ikke vil høre: "Herrens dag skal komme som en tyv. Da skal himmelen forgå med et drønn, elementene skal komme i brann og oppløses, og jorden og alle gjerninger som er gjort på jorden, skal komme fram i lyset." (3:10).
Videre forteller Peter at det er en grunn til at Jesus ikke har kommet tilbake ennå. Han skriver: "Det er ikke slik at Herren er sen med å oppfylle sitt løfte, som noen mener. Nei, han er tålmodig med dere, for han vil ikke at noen skal gå fortapt, men at alle skal nå fram til omvendelse." (3:9). Vår Herre er overmåte tålmodig med de ugudelige.
Personlig er jeg forbløffet over Guds tålmodighet med oss i denne generasjonen. Den økende moralske utglidningen er sørgelig, selv for sekulære observatører. Selv om du prøver å bevare en ren samvittighet, blir ditt sinn gjennomtrengt av nyheter om det onde som skjer hver dag. Noen ting er så onde at de er helt ufattelige: drap på skoler, grove voldtekter, barnemishandling, åpenlys homoseksualitet og unevnelige grusomheter.
Ofte roper våre hjerter ut: "Herre, når vil det bli rettferdighet? Når vil du føre illgjerningsmennene til dom?" Vi undres på hvorfor Gud venter så lenge på å ta tak i den unevnelige ondskapen som er så tøylesløs i våre dager. Vi ser for oss dagen da de som gjør ondt til slutt kneler for Herren og er ansikt til ansikt med hans hellighet.
Men Peter sier at Jesus akkurat nå ikke er opptatt av dommen, selv ikke for de verste synderne. Istedet er Herren fullt ut opptatt med barmhjertighet. Han er langmodig mot de verste ugjerningsmenn. Og han venter, for å kunne vise nåde til alle uomvendte syndere, kalle på dem og etterjage dem.
"Når nå alt skal gå i oppløsning, hvor hellig og gudfryktig bør dere da ikke leve, mens dere venter på at Guds dag skal komme, og fremskynder den. Da skal himlene fortæres av ild og elementene brenne og smelte. Men vi ser fram til det han har lovt: en ny himmel og en ny jord, hvor rettferdighet bor. Fordi dere venter på dette, mine kjære, skal dere legge vinn på å bli stående for ham med fred, uten flekk og lyte." (3:11-14, forfatterens uthevning).
Vi kan tilbringe vår tid med å være opptatt av tidens tegn, i Midtøsten eller andre steder. Men Gud sier: "Se til deres egne hjerter. Vær viss på at du omhyggelig holder mitt Ord." Paulus legger til: "Så skal altså hver enkelt av oss avlegge regnskap for seg selv." (Rom. 14.12). Så advarer han oss mot å dømme andre, og å være forsiktige så vi ikke blir en snublestein for en bror og forårsaker hans fall.
Vi kan være sikre på at Gud kommer til å dømme de onde. Det er ingen tvil om at det kommer en oppgjørets dag. Når den tiden kommer, vil alle spottere, gudshatere og onde mennesker bli kalt til å avlegge regnskap. Bøker vil åpnes, og enhver ond gjerning vil bli åpenbart og avsløre alt disse onde menneskene gjorde mot Guds autoritet. Deres gjerninger vil dømmes strengt, og de onde vil bli støtt bort fra Guds nærvær for evig tid.
Jesus forsikret sine disipler: "Skulle så ikke Gud hjelpe sine utvalgte til deres rett, de som roper til ham dag og natt? Er han sen til å hjelpe dem? Jeg sier dere: Han skal sørge for at de får sin rett, og det snart." (Luk 18:7-8a). Han sa: "Ja, en dag vil Gud ta seg av dem som har spottet, forfulgt, fengslet og drept hans folk. Ropet til den forfulgte kirke har blitt hørt. Og han vil i hast hevne dem. " Men så sa Jesus i neste setning: "Men når Menneskesønnen kommer, vil han da finne troen på jorden?" (18:8b).
Jesu spørsmål på slutten av dette avsnittet gir uttrykk for det han er mest opptatt av. Han sier: "Når jeg kommer tilbake vil jeg være på utkikk etter et folk som har trodd mitt løfte om at jeg vil komme tilbake og hente dem. Spørsmålet er: Vil disse menneskene vente på meg og være rede? Vil de være avvent fra denne verden og lengte etter at jeg vil ta dem hjem som min brud? Vil de være fri for lyte, eller tilflekket av tidens ånd? Vil jeg komme og finne dem ropende: 'Kom Herre Jesus!' ?"
Jesus følger opp dette utsagnet med å beskrive hvordan den alminnelige fremferden til menneskene vil være når han kommer tilbake. "Som det var i Noahs dager, slik skal det være når Menneskesønnen kommer" (24:37). Han ga oss ikke datoen for sin gjenkomst, men han har fortalt oss hvordan samfunnet skal være når han kommer.
Så gir han oss en historie fra Skriften: "For i tiden før storflommen spiste og drakk de, giftet seg og giftet bort, like til den dag da Noah gikk inn i arken, og de skjønte ingenting før flommen kom og tok dem alle. Slik skal det også være når Menneskesønnen kommer." (24:38-39). Jesus nevner også Lots dager: "Eller som det gikk i Lots dager: De spiste og drakk, de kjøpte og solgte, plantet og bygde. Men den dagen Lot gikk ut av Sodoma, regnet det ild og svovel fra himmelen og gjorde ende på dem alle. Slik skal det også gå den dagen Menneskesønnen åpenbarer seg." (Luk. 17:28-30).
Legg merke til at Jesus ikke nevner en eneste synd i disse beskrivelsene. Vi vet alle at det ikke er en synd å ete eller å ta til seg av de rette drikkevarene, eller å bli forlovet eller å gifte seg. Heller ikke er det en synd å kjøpe, å selge, plante eller bygge. Det er ikke galt med noen av disse tingene. Herren har faktisk gitt oss i oppdrag å vente og være opptatt til han kommer. Jesus fordømmer ikke disse aktivitetene. Istedet viser han oss disse degligdagse tingene, som for å si: "Slik vil livet være når jeg kommer tilbake. Det vil være likt en hvilken som helst vanlig dag, når ingen forventer at noe vil skje."
Vi vet at både Noahs og Lots samfunn ble ødelagt av Guds dom. Så hva sier Jesus om disse ordinære glimtene fra dagliglivet? For å si det enkelt, han beskriver mennesker som hadde bestemt seg for å avvise Guds advarsler om den kommende dom. Husk at Noah profeterte til sin samtid i 120 år og advarte om at en total ødeleggelse ville komme. Men, som Skriften sier: "Om dommen over den onde gjerning ikke straks blir satt i verk, får menneskene mot til å gjøre det onde." (Pred. 8:11).
Det er akkurat dette som skjer med vårt samfunn idag. Det har vært et vanvidd med kjøp og salg, spising og drikking, planting og bygging. Mengder er opptatt av personlig vinning, og de avfeier ethvert negativt budskap som kan hindre deres jag. Selv sekulære røster som advarer mot en kommende økonomisk katastrofe blir for det meste oversett.
En gudfryktig kristen dame skrev til meg om en samtale hun hadde med en eldre jødisk kvinne. Denne overlevende etter Holocaust fortalte henne: "Det som skjer i Amerika i dag minner meg om det som skjedde i Tyskland under Hitlers vei til makten. Alle advarsler ble ignorert. Hitlers antisemittiske bemerkninger ble bagatellisert. Jeg var kun et barn, men jeg husker fremdeles de store festene som fortsatte inn i natten selv etter at Hitler begynte å fenglse jøder og frakte dem bort til gasskamrene.
Jeg husker at de eldre jødene sa: "Det kan ikke skje her, ikke i et opplyst, sivilisert samfunn som Tyskland." De danset hele natten, mennene i smoking og kvinnene i sine dyre selskapskjoler. Bare noen uker senere ble de samme menneskene dyttet som kveg inn i jernbanevogner på vei til konsentrasjonsleirene. De trodde at de gode tidene og fremgangen ville vare evig. Men de ble ganske fort sjokkerte og sa: "For bare noen uker siden danset og drakk vi. Hva skjedde? Hvordan kunne dette komme så brått over oss?"
Vekkeropet hadde enda en gang gått ut til Herrens menighet: "Jesus kommer! Brudgommen er på vei. Pynt deg og vær rede til å gå ut og møte ham. Se opp, for forløsningen er nær!" Men allikevel, Jesus advarer om at mennesker vil overse kallet. Det vil være som i Noahs og Lots dager, mennesker holder på med sine gjøremål, har ingen tanker om hans gjenkomst og overser alle profetiske tegn. Og dette er selve tegnet på at han kommer, at vi ser en overlagt sløvhet.
"Jeg sier dere: Den natten skal det ligge to i samme seng; den ene blir tatt med, den andre blir tilbake. To kvinner skal male på samme kvern; den ene blir tatt med, den andre blir tilbake. To menn skal være ute på marken; den ene blir tatt med, den andre blir tilbake." (Luk. 17:34-36). Jesu disipler spurte: "Hvor går disse menneskene hen?" Han svarte: "Hvor åtselet (legemet) er, der skal ørnene samles." (17:37). Han sa: "Jeg er hodet på legemet. Og hodet skal forenes med kroppen."
Noen biblelærde sier at de menneskene som blir tatt bort er syndere som blir feid bort til dommen. Men Skriften antyder det annerledes. Jesaja taler om ørner med henvisning til menigheten: "Men de som venter på Herren, får ny kraft; de løfter vingene som ørnen, de løper og blir ikke utmattet, de går og blir ikke trette." (Jes. 40:31). Gud sa også til Israel: "Dere har sett hva jeg gjorde med egypterne, og hvordan jeg løftet dere på ørnevinger og bar dere hit til meg." (2. Mos. 19:4).
I Matteus taler Jesus om de utvalgte som blir hentet opp av Gud: "Når basunen lyder, skal han sende ut sine engler, og de skal samle hans utvalgte fra de fire verdenshjørner, fra himmelens ene ende til den andre." (Matt. 24:31). Paulus gjør dette klart og sier: "For når befalingen lyder, og det høres et rop fra overengelen og støt i Guds basun, da skal Herren selv stige ned fra himmelen. Og de som døde i troen på Kristus, skal først stå opp. Deretter skal vi som er blitt tilbake og fremdeles lever, sammen med dem bli rykket opp i skyene, i luften, for å møte Herren. Og så skal vi være sammen med Herren for alltid. Trøst da hverandre med disse ord! (1. Tess. 4:16-18).
Selv om denne begivenheten vil være dramatisk, peker Jesus på at det vil skje på en vanlig dag. Det vil være som dommen i tidligere tider, i Noahs og Lots dager. Menn og kvinner vil være på jobb, holde på med sine daglige sysler. Så vil alt skje plutselig, i løpet av et øyeblikk. Paulus sier: " Vi skal ikke alle dø, men vi skal alle forvandles, i ett nu, på et øyeblikk, når det lyder støt i den siste basun. For basunen skal lyde, de døde skal stå opp i uforgjengelighet, og vi skal bli forvandlet." (1. Kor. 15:51-52).
Det vil være en dag som alle andre. Hele menneskeheten vil være uforberedt, men da, i løpet av et øyeblikk, vil Kristus samle sin brud.
Jeg ville aldri gjøre noe for å få en medtroende til å tvile på om de er rede. De fleste mennesker som leser dette budskapet kan sannsynligvis si: "Ja, jeg er rede. Jeg har omvendt meg og bekjent mine synder, og jeg er tilgitt. Jeg har satt min litt til Jesu rettferdighet. Og dersom han kommer akkurat nå, så vet jeg at det ikke er noen fordømmelse for meg. Jeg vet hvem jeg tror på. jeg er sikker på at jeg er hans." Jeg kunne si det samme om meg selv.
Men etter å ha lest Kristi advarsler på ny, kom jeg over noe som jeg ikke kan riste av meg. Jesus befaler: "Så våk da!" (Matt. 24:42). Så sier han: "Men det skal dere vite" (24:43). Med andre ord: "Dersom du skal være rede - dersom du skal være på vakt, som jeg ber dere om å være - så er det noe du må vite."
Så beskriver Jesus en mann som trodde han var rede, men ikke var det. Denne mannens hus var "brutt inn i" (24:43). Videre beskriver Jesus en person som var virkelig forberedt (24:45-47). Til slutt gir han en forferdelig advarsel om onde tjenere som vil bli kastet inn i hyklernes helvete (24:48-51).
Den tjeneren som virkelig var forberedt blir lignet med en husstand der tjeneren sørger for mat til dem som er under hans ansvar. "Hvem er en tro og klok tjener, en som herren har betrodd oppsynet med de andre tjenerne, så han skal gi dem mat i rette tid?" (24:45). Jesus forteller oss at denne tjenerens belønning er å bli gjort til forvalter over sin herres eiendom (se 24:47). Det faktum at tjeneren "gir dem mat i rette tid" er opplagt av stor viktighet.
Hvem er de som har ansvaret for husstandene som Jesus henviser til her? Dette taler om foreldre. Det inkluderer også pastorer som styrer over "Guds familie" (Ef. 2:19). Så hvordan gir foreldre "mat i rette tid"? I bibelsk forstand representerer maten Guds Ord. Det greske ordet som brukes her antyder også "næring," fra et ord hvor roten betyr "å oppdra." Videre sier uttrykket "i rette tid." Kristus sier med andre ord: "Velsignet er de foreldre som nærer sine barn med Guds Ord. De oppdrar dem med bibelsk formaning mens det ennå er tid, før det er for sent."
Amerikanske menigheter sender misjonærer over hele verden for å nå de ufrelste. I mellomtiden mister kirken en hel generasjon unge, og Gud holder oss ansvarlige. Når Jesus sier: "Gi dem mat," så sier han: "Hold dere til Ordet." Med andre ord: "Ikke gå på kompromiss med mine hellige bud. Dere kan ikke la deres unge skremme dere til å bøye sannheten. Jeg lover å ære dem som ærer mitt Ord."
Må Herren si om alle kristne foreldre i dag det han sa om Abraham: "Jeg har utvalgt ham for at han skal pålegge sine sønner og etterkommere å holde seg til Herrens vei og gjøre det som er rett og riktig." (1. Mos. 18:19). Slike foreldre vil bli satt som forvaltere over Herrens eiendom.
Disse Jesu ord er også rettet mot tjenere i troens husholdning. Lik foreldrene må hyrdene i Guds hus fø sin flokk med fast føde, ikke bare melk.. De skal oppdra flokken i gudsfrykt og med Herrens formaning, og kalle dem til full modenhet i Kristus. Jesus sier om dem som trofast gjør dette: "Velsignet er den tjener som blir funnet å gi næring til min husstand når jeg kommer. Han før dem med den rene lære fra mitt Ord. Jeg sier til disse pastorene: når jeg kommer tilbake vil jeg gjøre dere til herskere over mitt gods. Og dette inkluderer alt det Faderen har gitt meg."
Når Jesus kommer tilbake kommer han til å samle hos seg hver eneste gudfryktig pastor som kun hadde som mål å våke over de sjeler som var betrodd i hans omsorg. Slike pastorer hersket ikke over sine får for å berike seg på dem. De bygget ikke sine egne drømmer på ryggen til de fattige, eller enkene eller de farløse. Nei, disse pastorene sto på sin prekestol med frykt og beven i visshet om at de måtte svare overfor en hellig Gud. Til enhver slik hyrde vil Jesus betro alt sitt gods og gjøre dem til herskere over alt han eier.
Når Jesus bruker uttrykket: "Men det skal dere vite," så sier han oss: "Dere våger ikke å overhøre disse ordene." Så kommer han med følgende utsagn: "Men dårlig er denne tjeneren om han sier til seg selv: 'Det varer lenge før min herre kommer', og så gir seg til å slå de andre tjenerne og ete og drikke sammen med drukkenbolter." (Matt. 24:48-49).
Lukas 12 identifiser denne tjeneren som den samme som en gang trofast serverte "mat i rette tid" (Luk. 12:45). Denne tjeneren begynte bra. Han var utpekt til å bli en som forvaltet Herrens eiendommer. Men nå har han endret seg dramatisk. Man finner ham i ferd med å slå dem omkring seg og bli drukken sammen med drukkenboltene.
Hva har skjedd? Noe har funnet sted i denne tjenerens hjerte - en forandring som kanskje er usynlig, men som har hatt innvirkning på hans holdninger. Hva var denne forandringen? Jesus forteller oss: "Men denne dårlige tjeneren sier til seg selv: 'Det varer lenge før min herre kommer'." (24:49).
Det greske ordet for å slå i dette avsnittet antyder gjentatte slag. Med andre ord har denne tjeneren nå havnet i hykleri. Jeg ser ham som en som provoserer sin ektefelle, banner åpent, lytter til skitne vitser og sladder. Hvordan ble han slik? Han har overbevist seg selv om at hans herre ikke kommer tilbake med det første. Når han sier til seg selv: "Min herre," snakker han om en helt annen herre, ikke sin rettferdige Mester. Han har unnfanget sin egen Jesus, en Kristus fra et annet evangelium.
Denne tjeneren forkynner ikke sin nye holdning. Istedet har forandringen funnet sted i hans tanker. Han trenger ikke å kringkaste sin tro om at hans herre har utsatt sin gjenkomst. Han lever bare ut denne troen. Og det har gjort en veldig forskjell.
Tenk over det: Lurer du på hvorfor så mange menigheter i dag er fylt med uforberedte, selvtilfredse nytelseshungrige mennesker? Undres du på hvorfor så mange kristne par skiller seg for den minste uoverensstemmelse? Det er ikke fordi pastoren deres lærer dem å leve slik. Nei, det er fordi mange hyrder ikke tror at Kristus kommer i deres generasjon. I noen ville pastoren bli fornærmet dersom du sto opp og forkynte Matteus 24:44 - "Vær rede, fordi Jesus kommer når som helst." Folket følger bare hans eksempel.
Hvordan ble denne tjeneren "drukken sammen med drukkenboltene"? Jesus taler ikke her bare om alkohol. Bibelen nevner mange måter å være drukken på: av raseri, av bitterhet, av blodtørstighet. Hovedrusmidlet i vårt samfunn i dag, det sløvende middelet som folk flest drikker av i dag - er velstanden. Og kristne deltar åpenlyst i denne drukkenskapen.
Jesus advarer oss: "Hva skjer med deg med en gang velstanden griper fatt i deg? Ditt hjerte blir hyllet inn i materielle goder. Plutselig mister du din årvåkenhet omkring min hjemkomst. Du mister kontrollen over ditt liv, fordi du ikke lenger har noe moralsk kompass. Og du begynner å slå, og gjøre hva som helst for å få tak i det du ønsker deg. Du blir en drukkenbolt, beruset på velstanden."
Legg merke til den dommen Jesus beskriver for slike hyklere: "Da skal tjenerens herre komme en dag han ikke venter og en time han ikke kjenner, og hogge ham ned. Han skal dele skjebne med hyklerne, der de gråter og skjærer tenner." (24:50-51).
La meg spørre deg på ny: Er du rede? Har du begynt å elske tanken på at Kristus kommer til syne? Paulus sier: "Så ligger rettferdighetens krans ferdig for meg. Den skal Herren, den rettferdige dommer, gi meg på den store dagen, ja, ikke bare meg, men alle som har elsket ham og ventet på at han skal komme i herlighet." (2. Tim. 4:8). Jakob formaner oss på samme vis: "Så må også dere være tålmodige og ved godt mot, for Herrens komme er nær." (Jak. 5:8). "Siden skal han for annen gang komme til syne, ikke for syndens skyld, men for å frelse dem som venter på ham." (Heb. 9:28).
Til slutt skriver Paulus: "For Guds nåde er blitt åpenbart for å gi frelse til alle mennesker. Og hans nåde oppdrar oss til å si fra oss ugudeligheten og de verdslige lyster og leve i selvtukt, rettferd og gudsfrykt i den verden som nå er, mens vi venter på at vårt håp skal få sin salige oppfyllelse, og at vår store Gud og frelser Kristus Jesus skal komme til syne i herligheten. For Kristus gav seg selv for oss for å fri oss ut fra all urettferdighet og rense oss så vi kan være hans eget folk, som med iver gjør gode gjerninger. Dette skal du forkynne, og med myndighet skal du tilskynde og vise til rette." (Tit. 2:11-15).
Jeg ber om å få bli en slik hyrde som Paulus beskriver. Ja, jeg venter på min Herres gjenkomst. Og som apostelen sier jeg tillitsfullt: "Jeg har en krone som venter på meg, fordi jeg elsker hans gjenkomst. Jeg er rede. Kom, Herre Jesus."